Når prestasjonen blir hele identiteten
For mange ser amerikansk fotball ut som en sport for de fryktløse. Å stille seg opp foran elleve motspillere som gjør alt de kan for å stoppe deg, kan for noen virke grenseløst dumdristig. Andre vil kalle det mot, disiplin og mental styrke.
Kåre Vedvik har levd nettopp dette livet. Som tidligere NFL-spiller har han konkurrert på verdens høyeste nivå, der marginene er små og presset enormt. Som kicker kan ett enkelt spark bli avgjørende for kampens utfall. På noen få sekunder kan et spark skille mellom heltestatus til synder.
Men mental helse i toppidrett handler om mer enn å håndtere presset når kampen skal avgjøres. Det handler også om hvordan idretten påvirker identitet, relasjoner, trygghet og selvfølelse, også utenfor idrettsarenaen.
Fra nysgjerrig til proff
For å forstå Vedviks perspektiver på mental helse og prestasjon, er det nødvendig å kjenne historien bak karrieren hans. Veien til NFL var verken planlagt eller opplagt. Som 17-åring reiste han fra Stavanger til Kansas som utvekslingsstudent, først og fremst for å oppleve en ny kultur og hverdagen i en amerikansk vertsfamilie.
“Første gang jeg flyttet til USA, var jeg egentlig ikke der for å leve ut en ferdig idrettsdrøm. Jeg var utvekslingsstudent og ønsket å oppleve hvordan det var å være en del av en amerikansk familie, og få oppleve den amerikanske kulturen på nært hold.”
Det var først i løpet av oppholdet at han innså at en satsing som kicker kunne gi ham muligheten til å returnere til USA gjennom et idrettsstipend. Med utallige timer trening, ofte alene med to fotballer og et kamera, ble drømmen gradvis til virkelighet. Han ble rekruttert til Marshall University, hvor han utviklet seg til å bli både lagkaptein og slo rekorder i rollen som både kicker og punter.
Den 4. mai 2018 kom beskjeden som bekreftet at satsingen gav resultat. Baltimore Ravens signerte den norske kickeren, og drømmen om å spille i NFL ble en realitet.
“Da telefonen ringte fra Baltimore Ravens var den en enorm glede, men den sterkeste følelsen var nok en form av den bekreftelsen jeg fikk. Jeg hadde brukt mange år på å tro at jeg var god nok til å spille med de beste, også i perioder hvor det ikke nødvendigvis var så mange andre som så det. Da Baltimore ville signere meg, ble den troen plutselig bekreftet av en NFL-organisasjon. I ettertid ser jeg nok også at mye av følelsen var lettelse. Når du har investert så mye av livet ditt i en
retning, blir en slik beskjed nesten et svar på om du har vært modig eller bare naiv.”
Reisen fra en nysgjerrig utvekslingsstudent i Kansas til profesjonell idrettsutøver på verdens høyeste nivå danner bakteppet for refleksjonene hans om prestasjonspress, identitet og mental helse.
Vedvik med Jan Stenerud (til venstre). To av totalt seks nordmenn som har spilt i NFL – FOTO: Mattis Holt
Når drømmen blir hele identiteten
I toppidretten er det naturlig å legge mye av seg selv i det man driver med. De fleste som når det høyeste nivået, har brukt store deler av livet på å utvikle seg, forbedre seg og jakte på små marginer som kan skille dem fra konkurrentene. Samtidig kan denne sterke tilknytningen til idretten gjøre det vanskelig å skille mellom hvem man er som menneske og hva man presterer som utøver.
For Vedvik ble dette tydelig gjennom en karriere preget av høyt nivå, konkurranse og usikkerhet. Som NFL-spiller var han avhengig av å prestere hver eneste gang muligheten kom. En dårlig kamp, en skade eller en endring i en organisasjon kunne raskt påvirke fremtiden hans.
På spørsmål om han alltid har hatt fokus på det mentale i karrieren, peker han på en forskjell mange idrettsutøvere kjenner seg igjen i:
“På mental trening knyttet til prestasjon, så har jeg det, men på mental helse som menneske, ikke alltid nok. Når man trener toppidrett er man ofte veldig flink til å finne ut av hvordan man skal prestere bedre, men ikke så flinke til å spørre seg selv hvordan man egentlig har det utenom.”
Forskjellen mellom mental trening og mental helse blir tydelig i Vedviks erfaringer. Det mentale kan trenes for å prestere bedre, men det betyr ikke nødvendigvis at man er like oppmerksom på hvordan idretten påvirker en som menneske. Samtidig kan svekket mental helse ha direkte påvirkning på redusert prestasjon. For Vedvik handlet mye av den mentale belastningen ikke bare om å prestere bedre, men om å
håndtere en hverdag hvor mye av tryggheten var knyttet til prestasjonen.
“I lange tider har det vært vanskelig å skille mellom hvem jeg var og hva jeg presterte. Når ting gikk bra, følte jeg meg sterk, interessant og verdifull. Når jeg ikke fikk spille, ble frigitt fra laget eller presterte dårlig, kunne det påvirke selvbildet mitt
ganske kraftig…”
Når idretten blir en stor del av identiteten, kan motgang på banen også påvirke hvordan man ser på seg selv utenfor den. Vedvik beskriver at en viktig del av prosessen har vært å forstå at han er mer enn en amerikansk fotballspiller.
“Det er viktig å kunne skille mellom hvem man er på idrettsbanen og hvem man er utenfor. For profesjonelle idrettsutøvere er dette en vanskelig oppgave. Toppidrett er noe man investerer seg i 100%, og man tenker ikke nødvendigvis på å utvikle seg
selv i andre områder.”
Han forteller at denne balansen ble spesielt utfordrende i perioder hvor karrieren var preget av usikkerhet.
“Jeg begynte selv å kjenne på konsekvensene av dette da jeg var på de siste lagene i NFL, og før jeg reiste til Canada. Mye av min identitet var sterkt investert i idretten, som er ustabil og var krevde da jeg måtte flytte på meg mye.”
Med tiden har Vedvik fått et annet perspektiv på forholdet mellom identitet og idrett.
“Utenfor fotballen så er jeg en person som er veldig glad i mennesker. Jeg er nysgjerrig, kjærlig, litt mer klossete enn jeg tør å innrømme og opptatt av å forstå hvordan ting fungerer. Jeg liker teknologi, forretning, samfunn og å lære nye ting. Jeg er sønn, bror, partner og venn. Jeg liker å samarbeide og bygge noe sammen med andre. Men det tok tid å forstå at disse delene ikke var sekundære til idrettsutøveren. At de ikke var en reserveplan. De var også meg. Jeg skal være helt ærlig på at jeg fortsatt kan kjenne på behovet for å bevise noe. Det har ikke forsvunnet. Forskjellen er at jeg ser det tydeligere i dag, og at jeg liker tanken av at livet skinner i flere farger.”
Ensomhet i en garderobe fylt av mennesker
NFL kan for mange fremstå som penger, status og luksus, men bak prestasjonene, kampene og kontraktene skjuler det seg en hverdag som ofte er preget av usikkerhet. For mange toppidrettsutøvere handler belastningen ikke bare om å prestere på banen, men også om å leve med stadige endringer, høye forventninger og vissheten om at én telefon kan snu tilværelsen på få timer.
Gjennom NFL-karrieren opplevde Vedvik flere klubbskifter på kort tid. Noen opphold varte i under ti dager. Han ble ofte hentet inn fordi et lag hadde et akutt behov for en kicker, noe som innebar at det forventes resultater fra første dag, lenge før han hadde rukket å bli kjent med lagkamerater, trenere eller omgivelsene.
Når han var en del av en organisasjon, hadde han tilgang til trenere, støtteapparat og ulike ressurser knyttet til både prestasjon og mental oppfølging. Samtidig erfarte han hvor raskt dette sikkerhetsnettet kunne forsvinne dersom kontrakten tok slutt.
“Jeg tror individuell og kontinuerlig mental oppfølging kunne hjulpet mange spillere, særlig gjennom overganger, skader og frigivelser. Det er ofte da systemet rundt deg forsvinner raskest.”
For en toppidrettsutøver kan derfor overgangen ut av et lag handle om mer enn å miste en jobb. Man kan samtidig miste hverdagen, fellesskapet og deler av støtteapparatet rundt seg, i en tid man kanskje har størst behov for mental- og sosial støtte.
Overganger mellom lag innebærer nye mennesker, nye forventninger og et behov for stadig å bevise sin verdi på nytt. Relasjoner som har tatt måneder å bygge opp kan forsvinne over natten.
Vedvik beskriver fellesskapet som en av de største gavene idretten har gitt ham. Nettopp derfor kan fraværet av et lag også oppleves som en stor kontrast, og føre til en sterkere følelse av ensomhet.
“Fotballen ga meg noen av de sterkeste fellesskapene jeg har opplevd, men den kunne også være veldig ensom. Begge deler kan være sant samtidig. Som lagkamerater og treningskamerater går man gjennom ting sammen som andre mennesker ikke alltid forstår. Man trener, konkurrerer, taper og lever tett på hverandre. Det oppstår sterke bånd. Samtidig konkurrerer man ofte også om de samme jobbene. En person kan være din nære venn, men også grunnen til at du ikke har en plass på laget neste uke. Det sosiale ble også preget sterkt av at jeg flyttet mye. Du må lære å komme raskt inn i nye grupper, men du lærer også at relasjoner kan forsvinne fort.”
For Vedvik ble ensomheten derfor ikke nødvendigvis et resultat av å være fysisk alene. Den handlet om å leve i en tilværelse hvor mye var midlertidig. Når man aldri vet hvor lenge man blir værende, kan det være vanskelig å investere fullt ut i menneskene rundt seg. Samtidig konkurrerer man med de samme personene man deler hverdagen med, en situasjon som skaper et spesielt sosialt og mentalt spenningsfelt. I tillegg kommer den individuelle belastningen ved rollen som kicker. Selv om amerikansk fotball er en lagidrett, er selve sparket en individuell prestasjon.
“Som kicker og punter er man dessuten litt alene i selve prestasjonen. Hele laget påvirker kampen, men når ballen ligger klar og alle ser på deg, er ansvaret individuelt, noe som gjør jobben mentalt krevende.”
FOTO: Privat
Mental styrke handler ikke om å aldri vise svakhet
Det er lett å tenke at mental styrke handler om å tåle mest mulig, aldri vise svakhet eller alltid klare å holde fokus. Erfaringene fra toppidretten har gitt Vedvik en annen forståelse.
“Mental styrke handler ikke bare om hvor høy belastning man tåler, men også om at man forstår hva den belastningen gjør med deg. Mental styrke for meg er å kunne møte virkeligheten slik den er. Det betyr å tåle press, usikkerhet og ubehag uten å flykte fra oppgaven. Men det betyr også å være ærlig når noe gjør vondt, når du trenger hjelp, eller når en retning ikke lenger er riktig for deg. Og kanskje viktigst av alt, handler mental styrke om å ha tro på seg selv."
Mental styrke betyr dermed ikke at man aldri kjenner på frykt, sårbarhet eller nedstemthet. Slike følelser kan være en naturlig del av det å stå i krevende situasjoner, også for mennesker som presterer på høyt nivå. Vi er heller ikke alltid i stand til å håndtere alt alene. Støtte og trygge relasjoner kan derfor være en viktig del av det å bevare mental helse når belastningen blir stor.
“Motgangen har ikke gjort meg automatisk sterkere. Noe av den gjorde meg sliten, sint og usikker også."
Å bli bevisst på egen mentale styrke er ikke nødvendigvis en enkel prosess. Vi lærer gjennom livet, og selv om vi kan få kunnskap og råd fra andre, er det ofte gjennom egne erfaringer at vi virkelig forstår hvordan ulike situasjoner påvirker oss. Vedvik beskriver også hvordan hans egen forståelse av mental styrke har utviklet seg gjennom livet.
"Definisjon av mental styrke har utformet seg for meg mer med alderen. Det var ikke før i slutten av tyveårene at jeg lærte mer om det å være ærlig om opplevelsen, og det er fortsatt noe jeg jobber med i dag. Jeg vil si at mental styrke for meg er mer en slags fleksibilitet. Å kunne være kompromissløs når det er nødvendig, men også vite når du trenger hvile, hjelp eller en annen løsning."
Mer enn en idrettskarriere
Etter mange år i toppidretten, med både oppturer og motgang, har Vedvik gjort seg noen refleksjoner om hva som faktisk betyr mest. Erfaringene har endret synet hans på både mental styrke, prestasjoner og identitet.
På spørsmål om hva han ville sagt til unge idrettsutøvere som står i starten av sin reise, handlet svaret lite om resultater og mer om mennesket bak utøveren.
“Bygg en identitet utenfor idretten. Ikke som en reserveplan fordi du forventer å mislykkes, men fordi du er et helt menneske. Ta vare på relasjoner, utdanning og mental helse. Du bør være innforstått med at du kan gjøre alt riktig uten å få akkurat det resultatet du ønsker. Satsingen kan fortsatt være verdifull, og være en opplevelse for resten av livet som du ser positivt tilbake til, men du bør vite hva du er villig til å betale for den.”
Det er et budskap som strekker seg langt utover toppidretten. De færreste blir profesjonelle utøvere, men alle kan møte perioder der prestasjoner, forventninger og motgang utfordrer selvbildet.
I dag arbeider Vedvik i KPMG med teknologi, virksomhetsutvikling og komplekse prosjekter, samtidig som han fortsatt er aktiv i amerikansk fotball. Han har nylig vunnet NM med Oslo Vikings, er trener for yngre spillere og ekspertkommentator på VGs NFL-sendinger. Idretten er fortsatt en viktig del av hvem han er, men den er ikke lenger hele identiteten hans.
Kanskje er det nettopp dette som er en av de viktigste lærdommene fra historien hans. Mental helse i idrett handler ikke bare om å prestere når det gjelder. Det handler også om å ha et liv, en identitet og relasjoner som står støtt når resultatene svinger.
Legg til kommentar
Kommentarer